Brukt riktig vil både kobber og Tralopyril være gode, miljøvennlige løsninger

I risikorapporten for norsk fiskeoppdrett, som nylig ble publisert av Havforskningsinstituttet peker forskerne på dyrevelferd som den viktigste utfordringen for et bærekraftig havbruk. I dette bildet spiller fortsatt bruk av groehindrende midler en viktig rolle. Vask av nøter i sjø har blitt knyttet til både dårlig gjellehelse, sårskader og spredning av smittsomme sykdommer. For å nå målene om redusert dødelighet er oppdrettsnæringen derfor avhengig av forebyggende systemer for å hindre skadelig begroing

Les hele artikkelen på ilaks.no

Notimpregnering er mye brukt for å hindre begroing på nøtene. Disse inneholder virkestoffer, og må brukes på en slik måte at det ikke skaper forurensning nær oppdrettsanlegg.

I rapporten fra Havforskningen kommer det frem at det har vært en økning i bruken av kobberbasert notimpregnering. Dette stemmer nok, vi har også merket en endring i etterspørsel, til fordel for produkter basert på kobber istedenfor Tralopyril.

Vi er ikke overrasket over nedgangen i etterspørsel for Tralopyril. Det har vært en del spekulative oppslag i media det siste året som har skapt stor usikkerhet om hvorvidt slike produkter er trygge å bruke. Her må næringen kunne ha tillit til miljømyndighetene. Noe av landets fremste ekspertise innen virkestoffer jobber for miljødirektoratet sin kjemiseksjon. De forsvarer bruken av godkjente impregneringsprodukter, både med Tralopyril og kobber. De har også tilgang til alt av forskning og data om disse stoffene, og de bruker store ressurser på risikovurdering. Da må vi kunne stole på at disse produktene er trygge i bruk. 

Det er positivt at havforskningen nedjusterer risikoen for påvirkning av bunnforhold i enkelte områder, men for notimpregnering er vi fremdeles avhengige av at denne brukes slik de er tiltenkt, og at det ikke oppstår utslipp til miljøet. De aller fleste impregneringene på markedet er ikke laget for å tåle høytrykksspyling, når dette likevel skjer løsner malingen fra nota og virkestoffene dukker opp i sedimentprøver. Dette kan unngås; ved å bruke notskiftestrategi, det vil si å skifte ut noten når den blir begrodd, kommer noten på land med malingssystemet fremdeles intakt. Der kan den vaskes på en trygg måte uten utslipp.

Forto; Trond Einar Isaksen / NORCE, som viser hvordan utslipp oppstår dersom nøter vaskes i sjø. De røde klumpene er malingsrester som ble samlet inn med hovtrekk i merden mens høytrykksspyling av noten pågikk. Det er denne typen forurensing vi må unngå dersom notimpregnering skal brukes på en bærekraftig måte

 Vi i Steen-Hansen har stor tro på bruken av nedbrytbare produkter. Når både bindemidler og virkestoff brytes naturlig ned i sjøen får vi en mer robust løsning, og vi unngår risikoen for langvarig skade på miljøet. Tralopyril har noen unike egenskaper i så måte, der naturlig utlekking av virkestoffet brytes ned i sjøvann i løpet av noen få timer. Når dette kombineres med notskifte istedenfor høytrykksvask unngår vi også utfordringene med mikroplast – utslipp. Dette sagt, næringen er avhengig av hele verktøykassen for å ha effektive og forutsigbare systemer som beskytter mot begroing. Brukt riktig vil både kobber og Tralopyril være gode, miljøvennlige løsninger i så måte.

For å lykkes med notskifte er det ekstra viktig å ha forutsigbare beskyttelsessystemer, da er kanskje kombinasjonen av Tralopyril sammen med reduserte mengder kobber det beste alternativet. 

På FHF sitt dialogmøte, «Beste strategi for å velge not» i fjor høst presenterte miljøstiftelsen Bellona sin analyse av bærekraftige tiltak mot begroing. Miljømessig bærekraft ble tillagt stor vekt, men også økonomi, samfunn og klima ble tatt med i det som kalles en multi–kriteria bærekraftsanalyse. Her kom løsninger basert på organiske virkestoffer, slik som Tralopyril, brukt uten notvask i sjø best ut, mens notvask og enkelte plastmaterialer ikke hadde like høy score. Dette viser at vi må ha fokus på helheten. Man må unngå å utsette fisken for unødvendige belastninger, slik som stress og smitte fra hyppig notvask, redusere utslipp av CO2, mikroplast, biocider og hindre spredning av fremmedarter. Det er komplekst, og vanskelig å ta valg som ikke har noen negative sider.

Men alt i alt peker risikorapporten fra Havforskningsinstituttet på at næringen er på rett vei, med vekst i produksjonen, redusert dødelighet og fremdeles med et begrenset miljøavtrykk.